Cotopaxi

Thea som oover seg med isaksen paa isbreen (5000 moh)

Jeg paa isbreen, oover paa ulike klatre/gaa teknikker.

Her er soostrene ved godt mot paa parkeringsplassen med Cotopaxi i bakgrunnen.

Thea utenfor hyttene der vi sov foorste natten, Cotopaxi i bakgrunnen.

Jose og Violeta, vertsforeldrene, vi har bodd hos i Quito.

Da var det klatring av Cotopaxi som var neste paa kalenderen vaar.. Etter at jeg har vaert smaa syk med feber og skikkelig forkjoolelse var vi i tvil om vi skulle begi oss ut paa denne turen.. Jeg smittet Thea og etter mye frem og tilbake var vi feberfrie dagen foor avreise og bestemte oss for aa bli med. Foorste dag skulle vi bestige Romanjavi en "liten" fjelltopp paa 5000 meter for aa bli vant til hooyden, men da det var daarlig vaer ble det daarlig med tur, saa vi ble paa hytten som laa 3600 moh. Dagen etter bar det avgaarde, fra parkeringsplassen gikk vi fra 4500 til 4800 moh til klatre campen/basen. Her var vi hele dagen, gikk en tur paa isen for aa gjoore oss kjent med isaks og brodder samt trente paa ulike klatre teknikker. Etter dette begynte saa vidt hodepinen aa komme som vi fikk hoore er helt normalt. Etter middag gikk alle klatrerene til sengs og vi skulle vekkes kl 2300 foor vi skulle begynne aa gaa midnatt. Turen opp er beregnet fra 6-8 timer og nedturen ca 3 timer. Kl 21 vaaknet jeg med sterk hodepine og oppkast, slik holdt det paa frem til vi skulle staa opp. Da jeg ikke rakk aa komme meg til toalettet og Thea ikke rakk aa komme tilbake med pose til meg, var jeg noodt til aa kaste opp i sengen ved siden av meg (der det tilfeldigvis ikke laa noen). Ikke like artig naar man ligger paa rom med 8 andre.. Jeg fikk da beskjed av guiden vaar at jeg ikke kunne bli med opp da jeg bare kom til aa bli verre jo hooyere opp vi kom. Guiden maatte da ogsaa bli igjen i tilfelle jeg ble verre utover natten, da maatte vi gaa ned til bilen og kjoore til lavere omraade. Saa Thea maatte ogsaa bli igjen da vi kun hadde en guide til oss begge. Det er den lengste og verste natten jeg ihvertfall har hatt paa lenge. I loopet av natten kom den ene reisefoolge med to unge gutter tilbake da de ikke hadde klart aa gaa lengre enn opp til begynnelsen av isen. De tre andre som gikk, en godt voksen mann og to unge gutter, kom seg saa vidt det var til toppen etter usedvanlig lang tid. Og alle 3 var enige om at de ville aldri ha gjort det igjen hadde de visst hva som ventet dem. Dette ga ihvertfall Thea litt troost siden hun ikke fikk proovd seg selvom hun ikke ble hooydesyk. Alt i alt er vi glad vi dro, det var artig aa faa proove utstyr samt se hvordan prosessen foregaar. Netse stopp er jungelen!!