Waorani

Vi har svettet og vaert omringet av nakne menn - vi har vaert dypt inni Amazonas jungelen. Vi har vaert 5 dager sammen med Waorani indianere. Dette er en indianer stamme som bestaar av 17 forskjellige landsbyer, noen er kontaktet av omverdenen andre oonsker aa leve i fred. Vi har bodd i en landsby bestaaende av ca 50 stk. De ble kontaktet for mange aar siden men det er likevel faa turister som velger samt faar lov og dra inn dit - og det merket vi da folket syntes det var svaert artig og faa besook av noen utenifra :) Vi har gaatt lange turer dypt inn i jungelen, sett paa ulike planter og dyr, vaert med jegere paa jakt, fisket, badet i elver, vaert paa kano turer samt besookt ulike hus og faat se og vaere med paa dagligdagse aktiviteter. Vi fooler oss heldige som fikk oppleve dette, og vi lovet og si til venner og familie at dere er hjertelig velkomne om dere skulle oonske og reise til jungelen! (det anbefales) Naa setter vi kursen mot havet, der vi haaper sol og varme noen uker foor Thea drar til USA og jeg til Machu Pichu!
Dette er et typisk Waorani hus, dette er hoovdingen og broren hans i deres hus. De har vaert paa jakt og faatt et lignende villsvin dyr som de har over baalet.

Her er vi paa fisketur ute i jungelen. Vi fisket med kjoottstykker faar aa faa piraja, men ikke noe fiskelykke denne gangen.

Thea med en liten vaskebjoorn baby.

Indianer kvinnen som tilbreder villsvinet som mannen har drepet i skogen. I dette huset tilbragte vi to kvelder, der alle samlet seg rundt baalet, spiste og sang, sammen med en ape og vaskebjoorn. I taket var en gigantisk tarantelle som de var glad for aa ha i huset da den spiset kakerlakker og andre ekle inskter.

Her lager vi "quicha", det er en drikk som the waoranis spiser til frokost og lunsj foor de spiser et stort maaltid til middag. Quicha lages kun av kvinnene, som foorst drar opp denne rotfrukten fra bakken, en groonnsak som minner om potet. Saa kokes det 1 time foor det moses, OGSAA tar man denne stappen i munnen tygger paa det 30-40 sekunder foor man spytter det tilbake i samme gryte. Dette holdt vi paa med en god stund, dette gjoores for at drikken skal bli sootere samt gjaere raskere. Jo lengre quichaen staar jo mer alkohol vil den inneholde. Sluttproduktet smakte som utvannet yoghurt med alkoholsmak :)

Her er vi blitt malt med "jungel maling" i ansiktet, armer og footter, mens vi moser rotfrukten til quicha.

Her bli vi kledd opp i kvinnelig skjoort laget av tre, sammen med Mario og "Jeger".

Her er vi ute paa jakt sammen med noen av mennene, vi fikk krigsmaling fra en frukt og spiste lunsj dypt inn i "primary rainforest".

Ute paa jakt sammen med de nakene jegerene :)

Her ble vi tatt i mot med dans og sang foorste kvelden.

Cotopaxi

Thea som oover seg med isaksen paa isbreen (5000 moh)

Jeg paa isbreen, oover paa ulike klatre/gaa teknikker.

Her er soostrene ved godt mot paa parkeringsplassen med Cotopaxi i bakgrunnen.

Thea utenfor hyttene der vi sov foorste natten, Cotopaxi i bakgrunnen.

Jose og Violeta, vertsforeldrene, vi har bodd hos i Quito.

Da var det klatring av Cotopaxi som var neste paa kalenderen vaar.. Etter at jeg har vaert smaa syk med feber og skikkelig forkjoolelse var vi i tvil om vi skulle begi oss ut paa denne turen.. Jeg smittet Thea og etter mye frem og tilbake var vi feberfrie dagen foor avreise og bestemte oss for aa bli med. Foorste dag skulle vi bestige Romanjavi en "liten" fjelltopp paa 5000 meter for aa bli vant til hooyden, men da det var daarlig vaer ble det daarlig med tur, saa vi ble paa hytten som laa 3600 moh. Dagen etter bar det avgaarde, fra parkeringsplassen gikk vi fra 4500 til 4800 moh til klatre campen/basen. Her var vi hele dagen, gikk en tur paa isen for aa gjoore oss kjent med isaks og brodder samt trente paa ulike klatre teknikker. Etter dette begynte saa vidt hodepinen aa komme som vi fikk hoore er helt normalt. Etter middag gikk alle klatrerene til sengs og vi skulle vekkes kl 2300 foor vi skulle begynne aa gaa midnatt. Turen opp er beregnet fra 6-8 timer og nedturen ca 3 timer. Kl 21 vaaknet jeg med sterk hodepine og oppkast, slik holdt det paa frem til vi skulle staa opp. Da jeg ikke rakk aa komme meg til toalettet og Thea ikke rakk aa komme tilbake med pose til meg, var jeg noodt til aa kaste opp i sengen ved siden av meg (der det tilfeldigvis ikke laa noen). Ikke like artig naar man ligger paa rom med 8 andre.. Jeg fikk da beskjed av guiden vaar at jeg ikke kunne bli med opp da jeg bare kom til aa bli verre jo hooyere opp vi kom. Guiden maatte da ogsaa bli igjen i tilfelle jeg ble verre utover natten, da maatte vi gaa ned til bilen og kjoore til lavere omraade. Saa Thea maatte ogsaa bli igjen da vi kun hadde en guide til oss begge. Det er den lengste og verste natten jeg ihvertfall har hatt paa lenge. I loopet av natten kom den ene reisefoolge med to unge gutter tilbake da de ikke hadde klart aa gaa lengre enn opp til begynnelsen av isen. De tre andre som gikk, en godt voksen mann og to unge gutter, kom seg saa vidt det var til toppen etter usedvanlig lang tid. Og alle 3 var enige om at de ville aldri ha gjort det igjen hadde de visst hva som ventet dem. Dette ga ihvertfall Thea litt troost siden hun ikke fikk proovd seg selvom hun ikke ble hooydesyk. Alt i alt er vi glad vi dro, det var artig aa faa proove utstyr samt se hvordan prosessen foregaar. Netse stopp er jungelen!!

Baños, salsa y los niños

Her er tante Malene som er saa flink med barn....

Her er jeg i "mariposa"(sommerfugl opp ned) :)

Thea som er klar for ziplining i Mindo.

De stoorste barna paa barnesenteret som spiser frokost.

Foorste fossefall av rappelleringen i Baños.

Thea som proover og holde laerer Pia sin haand oppe (noe som ogsaa er vanskeligere paa ekvator)

Her er jeg som proover og balanserer paa ekvator (noe som er vanskeligere da man blir "dratt" til hver side)

Etter to uker med intensivt spansk kurs dro vi til Baños en liten by 3 timer soor for Quito. Her var det utendoors aktiviteter som var det store og vi brukte de to dagene vi hadde der til det fulle. Loordag morgen var det opp paa til canyoing (rappellering ned fossefall), saa canopying (zip line), hesteridning oppe i fjellene foor vi ble med paa lokal fest/moote paa toppen av et fjell der det var mat og drikke samt underholdning. I de sene nattetimer mootte vi guiden vaar fra rappelleringen og ble med han og vennen hans paa et lokalt sted der vi fikk en god innfooring i salsa. Jeg er ihvertfall blitt bitt av bassillen saa naa er det salsa kurs naar jeg kommer hjem (ja Rolf det inkuldere deg :)) Soondag var det tidlig opp og ut paa rafting!!

Saa har vi hatt snart to uker jobbing paa barnesenteret som ligger i et fattig strook midt i Quito. Vi har jobbet med babyer samt 4-5 aaringer. Det har vaert utfordrende da de har svaert begrenset plass samt hygeniske forhold. Vi har skiftet mange bleier uten toork eller haandvask etterpaa (saa har vi blitt daarlige baade i magen og forkjoolelse og feber) men naa er formen paa bedringens vei og vi forbereder oss paa aa bestige Cotopaxi neste uke, foor jungel tur i Amazonas venter!!

Her er vi smaa nervoose ute paa rafte tur, men vi klarte oss veldig bra!

Ut paa hesteryggen, galoperte til og med innimellom (da skulle du sett oss Camilla :)) Den lille bekken drakk vi naturlig kullsyre vann fra.

Thea paa vei ned et 30 meters fossfall!

Her er jeg paa vei ned neste foss.

Her er soostrene i verdnes navle, paa hver sin side av ekvator.