Rasisme og fallskjerm

Denne uken har vi vært på akutt mottakelsen og intensiven på et offentlig sykehus. Nå har jo ikke jeg vært så mye på noen av disse avdelingene hjemme, men jeg kan likevel si at det er annerledes her. Mye rart som kommer inn, fra meget syke HIV pasienter til alvorlige skuddskader og unge jenter som har tatt rottegift. Mye trist men spennende å få være med på. Vi fikk beskjed om at vi burde komme lørdag ettermiddag, da ville det skje mye..og det gjorde det! Første en liten baby med hjerte stans, så en mann med lavt blodsukker som også gikk i stans (han døde faktisk – fordi sykepleieren ikke fulgte med) Så kom det inn en trafikk ulykke med en taxi der de hadde presset 38 stk inn!! Enda flere overdoser og en dame som var blitt truffet av lynet..det var KAOS, og vi var veldig glade vi valgt å komme en lørdag J Så klarte vi faktisk å avslutte en allerede slitsom dag med å se filmen ”21 gram”, så vi la oss med rød sprengte øyne av gråting og hodet fult av inntrykk.. Jeg fikk i hvert fall sove godt før fallskjerm hopp da.

På torsdag hadde vi jente kveld med Hanne og to svensker, Jessica og Anna, med hjemmelaget pizza før konsert på Tings and Times, en fantastisk cafè som Martin anbefalte (takk!!) På fredag skulle vi utforske maten og livet i Johannesburg, så vi dro til Melville, en flott idyllisk strøk med super mat og drikke. Tilslutt denne helgen var det fallskjerm hoppingen da, som nå har blitt utsatt flere ganger, og det var så vidt det gikk denne gangen. Først var det noe galt med radioen så vi måtte vente noen timer, så kom uvær som vi måtte vente på skulle passere, men vi rakk det akkurat før det ble mørkt. Fantastisk!!!!!

Anna og Ann-Kristin i Melville, Johannesburg
Jessica, Dina, meg og Hanne i Melville, Johannesburg

Dina og jeg gjør oss klare for fallskjerm :)

Mmmm fantastisk!! 40 sek fritt fall :)

Litt små nervøs kanskje, men utrolig gøy.

Forrige helg opplevde jeg for første gang rasisme på nært hold. Det gjorde enormt inntrykk på meg, og var virkelig en oppvekker for meg.
En av guttene som jobber her vi bor, Alfred, har vi blitt meget godt kjent med. Han har vært med oss på turer, vi går ut og spiser med han og går på byen med han. Helt fra første dag ble vi glad i han, hele hans vesen er rolig og behagelig. Han snakker aldri stygt om noen og er tvers igjennom snill. Vi feiret bursdag for han ene vi bor med i hagen, og var en gjeng på 10-12 stk som gikk en tur på byen. Alfred og jeg ble, som mange ganger tidligere, sittende og snakke om forskjellene mellom sorte og hvite, da han er den eneste sorte vi kunne se der. Det er jo en av grunnene for at jeg valgte Sør Afrika på første valget nettopp for og lære, se og oppleve mer av dette. Jeg går til baren og bestiller, bartenderen spør om Alfred er en venn av meg da han står bak meg. Jeg svarer ja og bartenderen spør igjen, før vi vet ordet av det løper 4 stk på Alfred og slår han. Han blir dyttet ut og flere strømmer til. Vi som var sammen løper til og samler oss rundt Alfred. Hvite gutter slenger forferdelige kommentarer til oss og Alfred. Alfred står helt ubevegelig med øynene igjen mens tårene renner. Vi begynner alle og gråte både av sinne og medfølelse for Alfred. Etter mye om og men kommer Alfred, en tysk jente og jeg oss ut bakveien og finner frem til politistasjonen der vi avgir vitneforklaring. Jeg hadde ingen anelse om at det faktisk er så ille her enda. Det hele gikk utrolig inn på meg, her kommer jeg naiv fra Norge og har vært her i 5 uker og vet ingenting om hvordan rasismen fortsatt florerer. Jeg ble så sint, det er meg helt uforståelig at mennesker kan oppføre seg slik mot hverandre på grunn av forskjellig hudfarge. Samme dag hadde jeg vært på sykkeltur i Soweto og snakket mye om rase forskjell men etter denne episoden ser jeg helt annerledes på det hele. Jeg kan aldri forstå den smerten mange av de sorte har gjennomgått, jeg fikk oppleve et lite snev av det og det var sterkt.
Vi var heldige, det kunne endt virkelig ille. Hele gjengen samlet seg utenfor og ventet på oss. Da vi stoppet en politibil og spurte om hjelp og at vi trang kjøre da flere var etter Alfred bare kjørte de videre. Det samme gjaldt vaktene som var på utestedet, som også var hvite, de bare ignorerte oss.
Vi ble tilkalt til politistasjonen dagen etter for å skrive under og avgi ny forklaring. På politistasjonen er alt svært gammeldags og de sa det ikke var mye de kunne gjøre utenom å skrive ned det vi hadde og si, men en etterforskning skal settes i gang. Alfred gikk til avisen og flere har kontaktet han og støtter han.

Må også fortelle at jeg har vært i kirken her nede :) Dina tok oss med en søndag morgen, til en skikkelig ”svart halleluja kirke”! Det var veldig artig, jeg følte meg ikke helt tilpass, der alle skulle hilse og klemme på oss. Vi sang og danset, det eneste jeg ikke var fult så fornøyd med var at det varte i nesten 3 timer..men det var en flott opplevelse :)