Rasisme og fallskjerm

Denne uken har vi vært på akutt mottakelsen og intensiven på et offentlig sykehus. Nå har jo ikke jeg vært så mye på noen av disse avdelingene hjemme, men jeg kan likevel si at det er annerledes her. Mye rart som kommer inn, fra meget syke HIV pasienter til alvorlige skuddskader og unge jenter som har tatt rottegift. Mye trist men spennende å få være med på. Vi fikk beskjed om at vi burde komme lørdag ettermiddag, da ville det skje mye..og det gjorde det! Første en liten baby med hjerte stans, så en mann med lavt blodsukker som også gikk i stans (han døde faktisk – fordi sykepleieren ikke fulgte med) Så kom det inn en trafikk ulykke med en taxi der de hadde presset 38 stk inn!! Enda flere overdoser og en dame som var blitt truffet av lynet..det var KAOS, og vi var veldig glade vi valgt å komme en lørdag J Så klarte vi faktisk å avslutte en allerede slitsom dag med å se filmen ”21 gram”, så vi la oss med rød sprengte øyne av gråting og hodet fult av inntrykk.. Jeg fikk i hvert fall sove godt før fallskjerm hopp da.

På torsdag hadde vi jente kveld med Hanne og to svensker, Jessica og Anna, med hjemmelaget pizza før konsert på Tings and Times, en fantastisk cafè som Martin anbefalte (takk!!) På fredag skulle vi utforske maten og livet i Johannesburg, så vi dro til Melville, en flott idyllisk strøk med super mat og drikke. Tilslutt denne helgen var det fallskjerm hoppingen da, som nå har blitt utsatt flere ganger, og det var så vidt det gikk denne gangen. Først var det noe galt med radioen så vi måtte vente noen timer, så kom uvær som vi måtte vente på skulle passere, men vi rakk det akkurat før det ble mørkt. Fantastisk!!!!!

Anna og Ann-Kristin i Melville, Johannesburg
Jessica, Dina, meg og Hanne i Melville, Johannesburg

Dina og jeg gjør oss klare for fallskjerm :)

Mmmm fantastisk!! 40 sek fritt fall :)

Litt små nervøs kanskje, men utrolig gøy.

Forrige helg opplevde jeg for første gang rasisme på nært hold. Det gjorde enormt inntrykk på meg, og var virkelig en oppvekker for meg.
En av guttene som jobber her vi bor, Alfred, har vi blitt meget godt kjent med. Han har vært med oss på turer, vi går ut og spiser med han og går på byen med han. Helt fra første dag ble vi glad i han, hele hans vesen er rolig og behagelig. Han snakker aldri stygt om noen og er tvers igjennom snill. Vi feiret bursdag for han ene vi bor med i hagen, og var en gjeng på 10-12 stk som gikk en tur på byen. Alfred og jeg ble, som mange ganger tidligere, sittende og snakke om forskjellene mellom sorte og hvite, da han er den eneste sorte vi kunne se der. Det er jo en av grunnene for at jeg valgte Sør Afrika på første valget nettopp for og lære, se og oppleve mer av dette. Jeg går til baren og bestiller, bartenderen spør om Alfred er en venn av meg da han står bak meg. Jeg svarer ja og bartenderen spør igjen, før vi vet ordet av det løper 4 stk på Alfred og slår han. Han blir dyttet ut og flere strømmer til. Vi som var sammen løper til og samler oss rundt Alfred. Hvite gutter slenger forferdelige kommentarer til oss og Alfred. Alfred står helt ubevegelig med øynene igjen mens tårene renner. Vi begynner alle og gråte både av sinne og medfølelse for Alfred. Etter mye om og men kommer Alfred, en tysk jente og jeg oss ut bakveien og finner frem til politistasjonen der vi avgir vitneforklaring. Jeg hadde ingen anelse om at det faktisk er så ille her enda. Det hele gikk utrolig inn på meg, her kommer jeg naiv fra Norge og har vært her i 5 uker og vet ingenting om hvordan rasismen fortsatt florerer. Jeg ble så sint, det er meg helt uforståelig at mennesker kan oppføre seg slik mot hverandre på grunn av forskjellig hudfarge. Samme dag hadde jeg vært på sykkeltur i Soweto og snakket mye om rase forskjell men etter denne episoden ser jeg helt annerledes på det hele. Jeg kan aldri forstå den smerten mange av de sorte har gjennomgått, jeg fikk oppleve et lite snev av det og det var sterkt.
Vi var heldige, det kunne endt virkelig ille. Hele gjengen samlet seg utenfor og ventet på oss. Da vi stoppet en politibil og spurte om hjelp og at vi trang kjøre da flere var etter Alfred bare kjørte de videre. Det samme gjaldt vaktene som var på utestedet, som også var hvite, de bare ignorerte oss.
Vi ble tilkalt til politistasjonen dagen etter for å skrive under og avgi ny forklaring. På politistasjonen er alt svært gammeldags og de sa det ikke var mye de kunne gjøre utenom å skrive ned det vi hadde og si, men en etterforskning skal settes i gang. Alfred gikk til avisen og flere har kontaktet han og støtter han.

Må også fortelle at jeg har vært i kirken her nede :) Dina tok oss med en søndag morgen, til en skikkelig ”svart halleluja kirke”! Det var veldig artig, jeg følte meg ikke helt tilpass, der alle skulle hilse og klemme på oss. Vi sang og danset, det eneste jeg ikke var fult så fornøyd med var at det varte i nesten 3 timer..men det var en flott opplevelse :)

Thea og Linn

Denne helgen har Thea og Linn vært på besøk, hyggelig å se lillesøster igjen :) Vi skulle egentlig hoppe i fallskjerm, men det ble dessverre avlyst da de hadde full booket. Så jeg håper Thea og Linn får hoppet i Australia, mens Dina, Hanne og jeg hopper til søndag :)

Så i stedenfor og hoppe fikk vi gjort mye annet. Afrikansk marked på lørdag der vi alle fikk kjøpt litt gaver og slikt. Så var jentene dø trøtte etter en lang natt på fly uten søvn, så Thea lukket øynene litt på kinoen ihvertfall. Tidlig opp dagen etter der vi først dro på hesteridning rundt Voortreeker Monument. Thea og jeg så pisket ut på leggen da vi kom tilbake etter mye tornebusker da vi hadde korte shortser på oss, men var veldig artig. Så kjørte vi videre til løveparken og krokodille parken, før sykkeltur i Soweto. Dette var litt av en opplevelse; vi fikk en artig liten kar til guide, på med knall gule hjelmer og satte avgårde. Første stopp var et lokalt "hostel", dette er et sted der alle byen løsefugler som er litt for glade i alkohol møtes og drikker hjemmelaget øl og flytende "pap" (ligner på semulegrøt). Dette deler de alle sammen og drikker av en stor mugge/boks, og her slapp vi ikke unna. Så syklet vi videre og følte vi var midt i en Afrikansk dokumentar, med søppel, høner, rotter og kuer overalt.

Linn og Thea på tandem sykkel, de var ikke så flinke så guiden fikk de til å bytte til vanlige sykler.

Thea med barna i Soweto.

Her er vi inne på "hostelet" og Linn prøver seg på "ølet" som smakte mer som en salig blandig av "bånnski" av øl og vin.

Her er jeg tilbake i krokodille parken og får holde en stor og flott slange.. Kanskje det blir det neste sidne det gikk så fint med skilpaddene...

Litt hysteriske jenter på hest. Her hadde vi akkurat satt oss på. Det gikk velfig fint etterhvert, til og med Thea slappet av på hesteryggen :)

durban og swazi

Da var jeg endelig tilbake på nettet. Her har man nemlig så og så mange bytes med nett per mnd, som da ble brukt opp 2 uker før tiden.
Her har det skjedd mye, forrige helg var vi på roadtrip til Durban, som er 9 timer i bil hver vei (altfor langt for kun 2 netter) men så utrolig verdt det :) Det er en sol og bade by, så vi fikk kost oss på stranda og spist mye god sjømat! På veien hjem kom vi utfor nok en bil episode, helt fra vi begynte på turen syntes vi bilen ”dro” sånn, den var så treig opp i fart. Nøye som vi er, stoppet vi og ringte faren til Ann-Kristin som er bilmann, men fant ikke ut av det. Da vi nesten var hjemme igjen var det kø og når vi da senket farten fra 160 km/t til 20 km/t merket vi en kraftig humping samt en rar lyd fra det ene hjulet. Vi fikk svinget av og fant at hele halve hjulet var svidd bort, men med reserve hjul i bagasje rommet ordnet at seg.

Vi har vært på to ulike klinikker de 2 siste ukene. Den første var svært gammel og slitt, lite utstyr, få pleiere ift pasienter. Her fikk vi være med på mye spennende som ”sykepleiere på hjul” der man kjørte rundt til landsbyer og bedrifter/fabrikker. Vi føler oss fortsatt som mini leger, det er vi som skriver ut medisiner og gjør alle former for undersøkelser.
Andre uken var vi på en forholdsvis ny klinikk, med aircondition og medisinsk utstyr :)

Denne helgen har vært fantastisk, 3 dagers tur til Swaziland (et knøtt lite land helt nord i Sør Afrika). Vi dro en gjeng på 12 stk fredag morgen, innom litt lokal glassblåseri, sjokolade fabrikk og andre markeder/butikker, før vi kom frem midt i villdyrsterritoriet der vi skulle campe i trehytter. Sebra, antiloper, aper, villsvin og gnu gikk rundt bena på oss. Så var det grilling rundt bålet med afrikansk dans :)
Lørdag morgen bar det ut på raffting, grad 4-5 (6 er selvmord). Ann-Kristin og jeg i samme båt, kavet rundt satt oss fast i trær og siv men kom oss etter hvert. Da ville instruktørene at vi skulle bytte med gutta, så Jorek ble min nye partner resten av dagen. Vi fikk vite etter turen var ferdig at det var krokodiller som lurte inni sivet, instruktørene gjorde lurte i og ikke si noe mens vi var i vannet. Så var det siste stryket, grad 5 (noe vi heller ikke fikk vite før vi var ferdig). ”Padle padle” ropte instruktørene da Jorek og jeg fikk klar signal om at det var vår tur, vi var da båt nr 6 og ingen hadde klart seg før oss. Det gjorde ikke vi heller.. Jeg var sikkert ikke under vann i mer enn 5 sekunder, men panikken var der og jeg gispet etter luft mens vann kom opp fra lungene. Vi ble hentet inn av hver vår båt og klatret utslitt opp på fjellet. Adrenalinet satt inn og vi var svært så fornøyde! Videre bar det tilbake til campen, der det var hestesafari (du skulle sett meg Camilla – det var så artig, jeg vil veldig gjerne ri med deg når jeg kommer hjem). Der humpet vi opp og ned mens en krokodille lå i vannet, ørene på en flodhest svømte rundt og antiloper hoppet rundt oss. Etter en time var vi alle passe stive i rompa/lysken. Siste dag var det flere markeder og en del snorking i bilen etter en lang herlig helg.