Crazy India

Da var vi vel fremme i India, det er like sproott og fantastisk som forventet :) Det er mennesker (altfor mange) og kuer overalt, vaeret er herlig, maten like saa og alt er latterlig billig! Den foorste uken reiste vi litt rundt i Goa. Vi var blant annet paa Mandrem, er rolig liten strand landsby, som tatt ut av et postkort. Saa beveget vi oss til Calangute beach som var rene chartetur stedet i forhold. Her fikk vi shoppet masse, og var saa heldige at vi mootte en nordmann som skal bo i Calangute noen maaneder saa vi fikk legge igjen en hel bag av baade ny innkjoopte ting samt klaer vi ser vi ikke vil faa bruk for med det foorste. Saa med lette ryggsekker satt vi oss paa natt toget innover i landet til Bangalore, derfra rett videre med buss til Salem - til barnehjemmet vi naa bor paa.

"Hands of Comfort" heter barnehjemmet, det bor 30 jenter i alderen 7-17 aar. Det er et ektepar John og Lilly som driver barnehjemmet. De har ogsaa mange andre prosjekt for HIV/AIDS rammede familier og enker i landsbyer rundt om i distriktet. Vi har blitt tatt i mot med aapne armer og vel saa det. Vi fooler vi har kommet inn under huden paa den indiske kulturen, det er utrolig artig men ogsaa litt slitsomt til tider: maaltider er en viktig ting her og spesielt ift gjester. Lilly tilbreder frokost, lunsj og middag til bare oss. Vi har sagt vi gjerne vil spise sammen med jentene men dette er ikke "bra nok for oss". Derfor blir vi servert mat paa kjookenet, paa gulvet der vi spiser med hendene, mens John og Lilly sitter og ser paa oss. Vi faar heller ikke forskyne oss selv, Lilly ooser paa og vi sier takk naa er det nok mange ganger. De foorste dagene var vi saa mette at vi aldri rakk og bli i naerheten av sultne igjen foor neste maaltid. Vi har sagt det gjentatte ganger at vi ikke er vant til aa spise saa mye men dette forstaar de ikke. Vi har vaert ute i landsbyene til noen av jentene og hilste paa, der ogsaa fikk vi servert mat, men da sa magen stopp og vi maatte ty til aakeren bak huset. Etter dette har vi klart oss bedre, og Lilly ser ut til og forstaa at vi faktisk ikke orker all maten, og at det ikke er at vi ikke liker den :)

Barna er herlige, de blir helt yre bare vi viser oss og roper "sister sister". Hver morgen og kveld har vi "medical check", vi sjekket dem den foorste dagen og en del har hudinfeksjoner, lus og sopp, saa dette smoores og pleies. Ellers leker vi, vi har laert de en del nye leker og de oss. Vi har ogsaa gym med de, sirkeltrening som de elsker :) Paa barnehjemmet skal vi vaere en uke til foor vi beveger oss nordover igjen.

I Salem har vi ikke sett noen andre turister og vi blir virkelig stirret i hjel. Folk klarer ikke konsenterer seg om det de gjoor naar vi gaar forbi. En gutt falt av sykkelen fordi han stirret saann. Saa vi pakker oss inn i sjal naar det blir for ille. Men de fleste er bare vennlige og nysgjerrige.

Her er noen av jentene - vi oover oss paa alle navnene men de heter saa mye rart at det tar litt tid.
Her var vi mye inn og ut og ble godt kjent med sengeteppe selgeren da vi aldri fikk bestemt oss. Vi endte til slutt med aa kjoope to hver.
Her er et kaotisk apotek, du faar det meste uten resept.
Paa Mandrem beach, der vi venter paa herlig sjoomat.
Idun som leker med Prijanka.
Daglig sopp sjekk i munnen.
Det var festival den helgen vi kom til Salem, og hinduene malte kuer og gjeiter.
Inspeskjon av ooyne da noen av jentene har sti og infeksjon.
Jentene som ber morgenboonn.
Igjen et sted de ble godt kjent med oss da vi ikke klarte og bestemme oss for farge og form.
Her i Mapusa, rett ved busstoppet.
Fantastikse Mandrem beach (hit vil vi gjerne ta med Terje tilbake)
Lilly og jeg lager chapatti, hun gjorde det mye raskere enn hva vi klarte :)
Jentene paa tur i rickshaw (en mobed med en liten kasse bak)