Warsawa - Minsk

Da var vi, denne gang Juie og meg, endelig i gang med vårt lenge planlagte eventyr. Denne gangen begir vi oss ut i ukjent terreng. Vi starter i Polen og ender i Vietnam etter å ha tilbakelagt mange 1000km på tog. Hvordan den endelig reiseruten blir gjenstår og se. I dag har vi vært på reisefot i underkant av 1 uke og vi har rukket mye! Warsawa var altså første stopp. Det må erkjennes at vi begge har gjort minimalt med forarbeid, vi har med oss diverse Lonely Planet bøker og jeg tror vi vil ha mer en god nok tid til å lese disse fra perm til perm på toget. Men til Warsawa tok vi fly, jeg sov, Julie stirret ut av vinduet, så lite forarbeid der. Vi fikk inlosjert oss på Hostel Oki Doki, meget sentralt, hyggelige og hjelpsomme arbeidere, egen bar, kjøkken, fellesrom og internett. Etter 3 late dager med sightsing til fots og på sykkel der vi kom oss over elven til bydelen Praga. Her klarte Julie og låse syklene sammen og miste nøklene. Problemløsnings orienterte som vi er fant vi til slutt en brannstasjon. Vi fikk skviset de fastlåste syklene gjennom porten for så å peke på låsen. Julie syntes dette var fryktelig pinlig og studerte derfor brosteinen med stor interesse. Så etter å ha testet ut nattlivet, sammen med en hyggelig amerikaner satt vi oss på nattoget til Minsk, Hviterussland.
Minsk møtte oss plutselig (det vil si vi glemte - nei vi glemte ikke, vi visste/tenkte ikke på at klokken skulle stilles en time frem) så vi lå intetanende i vår noe mindre behagelige togsenger og slumret, d ble fryktelig stille, så etter å ha stukket hodet ut i gangen og sett at vi var de eneste igjen på toget fikk vi fart på oss.. Heseblesende kom vi oss av før toget rullet videre. God morgen Minsk!
Etter å ha konstantert at nøyaktig ingen snakker engelsk og alle skilt er på russiske rare bokstaver, fant vi en minibank og tok ut 500 000 rubler, ja inflasjonen har ankommet Hviterussland. En taxitur senere stod vi utenfor noe som liknet en svært sliten bakgård og ikke en hostell inngang, taximannen snakket med høytalerannlegget og døra åpnet seg og taxien kjørte. Julie lurte da på om hun skulle ta ut kniven vi har med da det hele virket lugubert og mistenkelig. Men så kom en dame, Oksana, som vi har mailet med. Hostellet viste seg å være hennes leilighet der hun leier ut en seng og sofa. Etter noen timer med sightsing og til og med en brannmannparade, bestemte vi oss for aa sjekke mulighetene for aa komme oss til Kiev, saa tenkt saa gjort - Kiev neste stopp!